Klimaforhandlinger i Glasgow (COP26)
Artikkel | Sist oppdatert: 29.10.2021 | Klima- og miljødepartementet
Fra 31. oktober til 12. november 2021 møttes medlemslandene i FNs klimakonvensjon til klimaforhandlinger Glasgow i Skottland (COP26).
COP 26 var et årlig klimatoppmøt der verdens land forhandler om hvordan vi skal håndtere klimaendringene og redusere globale utslipp av klimagasser på en rettferdig måte.
Grunnlaget er de internasjonale avtalene FNs klimakonvensjon, Parisavtalen og Kyotoprotokollen.
Det 26. partsmøtet I klimaforhandlingene
COP står for Conference of the Parties (partsmøte). I år ble klimaforhandlingene arrangert for 26. gang.
Den norske delegasjonen ble ledet av klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på den såkalte høynivådelen 1. og 2. november, hvor statsledere fra hele verden var med.
Det ble forhandlet om og vedtatt mange konkrete beslutninger under det internasjonale klimasamarbeidet. På klimatoppmøtene diskuterer også forskere, politikere og sivilsamfunn ny vitenskap, nødvendige klimatiltak og finansiering.
Økte klimaambisjoner
COP26 så åå de samlede kuttene i utslipp av klimagasser. Økte klimaambisjoner var det viktigste temaet på partsmøtet.
Det britiske formannskapet hadde "Keeping 1,5 degrees alive" (Hold 1,5 grader i live) som slagord for møtet. Det omfattet politiske signaler om sterkere utslippsreduksjoner, men også styrket klimatilpasning og økt støtte til utviklingsland.
Det er mye oppmerksomhet om industrilandenes mål om samlet å bidra med klimafinansiering til utviklingsland på 100 milliarder dollar (USD) i året etter 2020, etter at det er klart at dette målet ikke nås i år. På møtet ble det mer klarhet i hvordan klimafinansieringen kan økes så raskt som mulig til dette beløpet.
Et annet viktig tema på årets klimatoppmøte var å ferdigstille Parisavtalens regelbok, som skal bidra til å sikre implementeringen av avtalen.
Følger opp Parisavtalen
Under klimaforhandlingene (COP21) i 2015 ble Parisavtalen vedtatt, Der forpliktet alle landene seg til et kollektivt mål om å redusere utslipp for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader – og helst under 1,5 grader.
I tillegg forpliktet landene seg til å sette seg må l for hvor mye de skulle redusere utslippene sine. Disse nasjonale målene kalles “Nationally Determined Contributions” (NDC). Målene skal representere landets høyeste ambisjon og utgjøre en progresjon fra forrige mål.
Parisavtalen forplikter landene til å legge fram nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år, første gang i 2020.
Siden COP26 ble utsatt til 2021 på grunn av covid-19, er det knyttet store forventinger til at flere land legger fram forsterkede klimamål i Glasgow. Norge forsterket sitt mål under Parisavtalen i februar 2020.
Parisavtalen inneholder også mål og bestemmelser om klimafinansiering. Industriland har et kollektivt ansvar for å bidra med støtte til utviklingslands gjennomføring av klimatiltak. Det er også en oppfordring til andre land om å bidra med slik støtte.