Flere nordmenn bekymret for tap av natur 

For syv år siden visste nordmenn mindre om naturmangfold og var mindre bekymret for tap av naturmangfold enn EU-borgere. Nå har dette snudd.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 20.10.2021

– Så å si alle (97%) i Norge mener i dag at det er viktig å stanse tap av naturmangfold fordi vår velferd og livskvalitet er avhengig av natur og naturmangfold. Vi ser også at oppslutningen for å gjennomføre ulike tiltak for å beskytte naturmangfoldet har økt siden 2014, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet gjennomførte i 2014 en spørreundersøkelse for å kartlegge befolkningens kunnskap om naturmangfold. Undersøkelsen viste at nordmenn var mindre bekymret for tap av naturmangfold og følte seg dårligere informert om naturmangfold enn innbyggerne i EU.

Når Kantar nå har gjennomført undersøkelsen på nytt har trenden snudd:

  • 7 av 10 oppgir at de vet hva naturmangfold betyr. Sverige er det eneste landet i EU hvor flere svarer at de vet dette.
  • En større andel av befolkningen mener at de fleste kartlagte påvirkningsfaktorene utgjør en større trussel mot naturmangfoldet i 2020, både sammenliknet med 2014 og sammenliknet med nye tall fra EU.
  • 8 av 10 mener mulig utryddelse av arter og ødeleggelse av økosystemer i Norge er alvorlig.

– I Norge er vi så heldige at vi har mye natur og jeg opplever at nordmenn har et stort hjerte for naturen. Den økte interessen for temaet og de alarmerende rapportene som er publisert de siste årene har nok også bidratt til mer kunnskap om tap av naturmangfold i befolkningen, sier Hambro.

  • Bakgrunnen for undersøkelsene er konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) sitt mål om at senest innen 2020 er folk oppmerksomme på verdiene av naturmangfold, og hva de kan gjøre for å bevare mangfoldet og bruke det på en bærekraftig måte.
  • Undersøkelsene er bygd på undersøkelser Eurostat gjennomførte i EU i 2013 og 2019 med samme formål.
  • Den norske undersøkelsen er utført av Kantar på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsen i 2014 i Norge ble gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Prosent som svarer at de har hørt om og vet hva begrepet naturmangfold betyr

Nye mål i 2022

Naturpanelets første hovedrapport kom i 2019 og viser at tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt.

Neste år er det toppmøte for naturen i Kina, når alle de 196 medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) samles. Da ønsker verdens nasjoner å gjøre noe med naturkrisen.

– De tidligere målene om å stanse tap av naturmangfold innen 2020 ble ikke nådd verken i Norge eller resten av verden, men vår spørreundersøkelse tyder på at vi har med oss folket når verden nå skal sette nye mål for naturmangfold fram mot 2030 og brette opp ermene for å nå dem, sier Hambro.

Mest bekymret for forurensning og klima

I undersøkelsen ble respondentene bedt om å si hvor alvorlige trusler forskjellige påvirkninger utgjør. Forurensning er den faktoren flest (71 prosent) mener i stor grad utgjør en trussel mot naturmangfoldet. Klimaendringer kommer på andreplass (64 prosent). Folk anser hele fem av seks påvirkningsfaktorer som mer alvorlige nå enn i 2014.

- Arealendringer er i dag den største trusselen mot naturmangfold i Norge og internasjonalt, etterfulgt av klima. Selv om dette ikke er den påvirkningen folk er mest bekymret for, viser undersøkelsen at bekymringen øker mest for arealendringer, sier Hambro.

Arealendringer er i dag den den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista for trua arter. Hele 90 prosent av de truede artene antas å være negativt påvirket av arealendringer.

Avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking, nedbygging og oppdemming er noen eksempler på hvordan vi endrer artenes leveområder gjennom vår bruk av arealene.

I hvilken grad mener du følgende faktorer er en trussel mot naturmangfoldet?

 

Konsekvensene kommer nærmere

Undersøkelsen viser også at folk synes konsekvensene av endringene vi ser i naturen er kommet nærmere.

Nesten 6 av 10 nordmenn mener de kommer til å bli påvirket, eller har allerede blitt påvirket av en reduksjon og andre steder mulig utryddelse av plante- og dyrearter.

– Økosystemene gir oss ren luft og rent vann, og er grunnlaget for ressursene vi trenger. Internasjonale rapporter har de siste årene vist tydelig at naturen er i endring og at dette kan gi store utfordringer for samfunnet. Dette har tydeligvis folk fått med seg. I tillegg ser nok folk i større grad endringene med egne øyne, som for eksempel at det er færre fugler på fuglebrettet om vinteren, sier Hambro.

I tråd med økt forståelse for og økt bekymring for tap av naturmangfold sier flere av oss at vi tar bedre miljøvalg i hverdagen. For eksempel har andelen som sier de prøver å kjøpe øko-vennlige produkter økt fra 54 til 71 prosent. Samtidig ønsker vi i større grad at myndighetene innfører tiltak for å beskytte naturmangfoldet.

– Det er helt nødvendig for å lykkes med arbeidet med å stanse tap av naturmangfold at hele samfunnet bidrar, både privatpersoner, næringsliv og myndigheter. Det er derfor svært gledelig at flere er innstilt på å gjennomføre tiltak og endre adferd, sier Hambro.

Hvor enig er du i at norske myndigheter bør gjennomføre følgende tiltak for å beskytte naturmangfoldet?