Ble advart mot grønnvasking: Fjernet likevel «olje» fra alle navn

«Det å ta ordet olje ut av et navn kan oppfattes som grønnvasking og kamuflasje» advarte Språkrådet i høst.

Når et organ i staten vil bytte navn, har Språkrådet et lovpålagt ansvar for å gi råd før det nye navnet blir vedtatt.

Noen uker senere ble det likevel bestemt at ordene olje og petroleum i 2024 skulle fjernes fra navnene på en rekke statlige organer:

– Vi kan ikke bestemme navn, men vi kan minne dem på at det nye navnet skal reflektere innholdet, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

I et brev til regjeringen påpekte de at så lenge olje og gass er viktige arbeidsområder, kan det virke som en tilsløringsoperasjon å fjerne olje fra alle navn.

Det var spesielt navnet Sokkeldirektoratet som fikk kritikk.

«Vi vil ikke fraråde det på et språklig grunnlag, men det er et navn som departementet må velge på egen risiko og forsvare mot kommentarer og kritikk som nok vil komme», skrev de.

– Alle navn går seg til over tid, men dette er ikke i utgangspunktet et godt navn, sier Wetås.

Mener staten oppfører seg som en privat bedrift

– Sokkeldirektoratet? Er det det de skal hete?

Vi har ringt Ketil Raknes, leder ved institutt for kommunikasjon på Høgskolen Kristiania, for å sjekke hva han synes om navnebyttet. Han er også tidligere politiker for SV.

– Hjelpe meg!

Han mener Språkrådets vurdering er 100 prosent rett, og sammenligner det med salg av sjampo:

– Vi forventer at bedrifter kommer med utsagn og lover ting de aldri klarer å holde. For eksempel at sjampoen skal få håret ditt til å glanse som aldri før. Men offentlige institusjoner har et helt annet ansvar, sier Raknes.

Han mener det blir feil å bruke språket som verktøy for å skaffe seg en grønnere profil. Staten må kommunisere ærlig, altså skal et navn være presist og hjelpe skattebetalerne med å forstå hva de driver med, forklarer han.

– At Statoil byttet navn til Equinor, det får vi bare leve med selv om 99 prosent av det de holder på med er olje og gass. Men den norske staten kan ikke late som de holder på med noe annet enn de faktisk gjør, sier Raknes.

Han mener det pågår en enorm grønnvaskingsbølge i privat sektor, og at det er et problem dersom offentlig sektor begynner å oppføre seg som en bedrift.

– Er det ikke et positivt signal at de har ambisjon om å omstille seg?

– Jeg er ikke så opptatt av hva de driver med i 2050. Jeg er opptatt av hva de driver med nå. Og akkurat nå administrerer de utvinningen av olje og gass på norsk sokkel, sier Raknes.

Det er ikke direktoratet enig i.

Ingen gravøl over navnet

– Vi synes navnet vi har fått nå viser hvilke oppgaver vi har som fagdirektorat med kunnskap om den norske kontinentalsokkelen, sier Ola Anders Skauby, direktør for kommunikasjon i Sokkeldirektoratet.

– Vet folk hva sokkel betyr, tror du?

– Nei, jeg tror kanskje ikke alle vet det, så der har vi nok en jobb å gjøre med å kommunisere hva sokkelen er og hvilke ressurser og muligheter som ligger der, sier han.

De hadde ikke en finger med i spillet da navneavgjørelsen ble tatt, derfor var Skauby spent på mottakelsen internt.

– Jeg har opplevd responsen som positiv, sier han.

Kommunikasjonsdirektøren har foreløpig ikke hørt om noen ansatte som har holdt uformelle gravøl-seanser over det gamle navnet.

– Vi har med oss en stolt historie når vi nå tar fatt på neste kapittel, sier han.

– Hva tror du folk tenker når man fjerne olje fra navnet når det fortsatt er en stor del av deres arbeid?

– Jeg tenker at det er et greit spørsmål å stille, i og med at olje har vært en del av vårt navn og aktiviteten som skjer på sokkelen i mange år. Men så beveger vi oss framover, sier Skauby.

Han har ikke et nøyaktig tall for på mange ansatte i direktoratet som jobber med olje og gass, men anslår i underkant av 75 prosent.

– Selv om olje og gass fortsatt skal være noe man holder på med, er det også en rekke andre nye næringer som skal bruke den norske kontinentalsokkelen, forteller Skauby.

– Da tenker jeg det er greit med et nytt navn som gjenspeiler det.

Statsministerens kontor mener også at det nye navnet nå favner om hele området, og ikke er begrenset til kun én av næringene.

«Direktoratet bidrar til det viktige arbeidet med å utvikle norsk sokkel videre, både innen olje og gass, men også innen nye næringer som transport og lagring av CO₂, havvind og havbunnsmineraler», skriver de i en e-post til NRK.

Lovpålagt

Ved et navnebytte har Språkrådet et lovpålagt ansvar for å gi råd før det nye navnet blir vedtatt.

Det stilles nemlig en rekke kriterier til et navnebytte, som må kommunisere tydelig hva statsorganet faktisk driver med, forklarer Åse Wetås, direktøren i Språkrådet.

For at de skal kunne gi slike råd, skal altså statsorganet gi dem beskjed.

Men det gjorde aldri regjeringen for sitt eget navn da de valgte å fjerne ordet «olje» og istedenfor kalle seg kun Energidepartementet.

– Det var ingen åpenbar grunn til at vi ikke skulle bli spurt, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Hun forklarer at de ikke har noen innvendinger til navnet Energidepartementet, men at hun synes det er synd at det ikke er tradisjon for at Språkrådet blir involvert også på departementsnivå.

– Det er klart at dette har en tung politisk side, sier Wetås.

NRK har kontaktet Energidepartementet, som viser til Statsministerens kontor.

– Så langt vi er kjent med er det ikke praksis for at endringer i strukturen på departementene, herunder nye navn, drøftes med Språkrådet før en beslutning tas, sier konstituerende kommunikasjonssjef Anne Norskog.

Hun viser til at strukturen på departementer, og navn, besluttes av Kongen i statsråd etter forslag fra statsministeren.

– Det er en del av regjeringens myndighet å bestemme struktur, navn og oppgaver slik man finner hensiktsmessig, sier hun.