– Sivil ulydighet er vårt sterkeste verktøy

---

Hvem: Jonas Kittelsen (26)

Hva: Talsperson i Extinction Rebellion

Hvorfor: Tidligere i januar blokkerte Kittelsen og flere andre aksjonister fra Extinction Rebellion inngangene til Sandefjord-konferansen, hvor det ble delt ut nye oljelisenser.

---

Hva ønsket dere å oppnå med aksjonen og synes du dere klarte det?

– Vi ønsket å sende et krystallklart budskap til de som ødelegger vår framtid. Vi blokkerte inngangene og oljedeltakerne måtte stå to timer i sprengkulda rett før 62 nye oljelisenser ble delt ut midt i en klimakrise. Å starte 62 nye oljeprosjekt er totalt galskap. Deltakerne trodde dette skulle bli en feiring, men vi klarte å gjøre dette til en ubehagelig opplevelse som er på sin plass når vi lever i et system som ignorerer klimakrisens alvor for egen vinning.

Hvorfor mener du Norge bør stanse videre oljeutvinning?

– Norge må stanse all oljeleting og iverksette en omstillingsplan for oljearbeidere; dette burde ideelt sett ha blitt gjort for flere år siden. Den globale oppvarmingen fører til mer ekstremt vær, tørke og flom over hele verden som drives av forbrenning av olje. Norge har dratt ekstremt stor nytte av fossile brensler og forurenset langt mer enn hva som er rettferdig, samtidig lider vi minimalt av klima- og naturkrisen. Dette setter Norge i en unik posisjon. En sterk velferdsstat, en relativt høy levestandard og et stort oljefond gjør at nordmenn og den norske staten har råd til å ta radikale grep og vise vei.

Du har vært med på en rekke demonstrasjoner og aksjoner opp gjennom årene. Hvilken enkeltsak står nærmest ditt hjerte?

– Kampen mot det norske oljemaskineriet har lenge vært en rød tråd, men det som egentlig står meg nærmest er å tenke nytt om hvilket samfunn vi skal skape. Når FN sier vi trenger «fundamentale samfunnsendringer», hva betyr det? Hvordan ser det samfunnet ut? Kanskje vi kan skape noe bedre enn vi har i dag? Jeg skriver bok om hvilke skifter som må komme og hvordan de kan framtre. Ingenting er mer spennende enn å tenke visjonært om framtiden som må skapes.

Aftenposten har tidligere kalt deg «landets mest kontroversielle miljøaktivist». Hvordan vil du selv beskrive deg som aktivist?

– Samme artikkel beskrev meg også som «188 cm destillert empati». Jeg tror mange ser på meg som rolig, konsentrert og varm, blandet med et dypt alvor om at vår felles framtid står på spill. Jeg er kanskje kontroversiell fordi jeg tror en sterk ikkevoldelig folkebevegelse må skapes, for at de sterke kreftene som tjener på status-quo ikke skal få ødelegge vår framtid. Rettferdighetskamper historisk er som regel kontroversielle i sin samtid, men har med tidens tann blitt normalisert og feiret. Det er vel liten tvil om at det samme gjelder for klimakampen.

Hvorfor valgte du å bli med i Extinction Rebellion?

– Jeg valgte Extinction Rebellion fordi en sterk folkebevegelse som er villig til å gjøre sivil ulydighet har vært en avgjørende faktor historisk for å få de rettighetene og verdiene vi stolt pryder oss i glansen av i dag. Vi trenger en miljøbevegelse som også sender inn høringsinnspill, går til retten og skriver kronikker, men det er ikke nok alene.

[ Midt på natta dro de opp i skogen for å sabotere ulvejakta. Nå står de fram ]

Hvor langt er organisasjonen villig til å gå for å oppnå sine mål? Hva med deg selv?

– Extinction Rebellion sitt viktigste prinsipp er ikkevold. Jeg og Extinction Rebellion er villig til å ta i bruk hele verktøykassa i et demokrati, og i den verktøykassa finnes ikke voldsbruk. Sivil ulydighet er vårt sterkeste verktøy og i en eksistensiell krise er det nødvendig å bruke den.

Hvorfor er det nødvendig å gå så langt for å nå målene deres, i stedet for å bruke mer tradisjonelle demonstrasjonsmetoder uten sivil ulydighet?

– Vi står mitt i en eskalerende klimakrise. Det er mange politikere og maktpersoner som ikke har skjønt hvor alvorlig situasjonen er, slik forskningsrapportene klart og tydelig advarer om. Nå har det kommet så langt at huset har begynt å brenne, og da hjelper det lite å bare sende en e-post.

Extinction Rebellion har fått mye oppmerksomhet for sine aksjoner, både globalt og i Norge. Hva synes du om ryktet organisasjonen har fått utad? Hva er den største misoppfatningen folk har om Extinction Rebellion?

– Media beskriver oss gjerne som de mest «ekstreme» blant klimaorganisasjonene, men vi er egentlig bare helt vanlige studenter, arbeidere og pensjonister som har mistet tilliten til dagens klima- og miljøpolitikk. En vanlig misforståelse er at man må være et perfekt menneske som aldri flyr eller spiser kjøtt for å kunne være en del av klimabevegelsen. Vi tar avstand fra individfokuset og fokuserer heller på makthaverne og oljekonferansedeltakere for å skape endringer på systemnivå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Gandhi sin bok «The power of non-violent resistance» slo meg først. Jeg sluker ikke nødvendigvis alt han sier som «sant», men han tenker motstand på en helt annen måte enn hva vi lærer i vårt samfunn. Han får deg til å tenke modig om hvordan samfunnsendring tar form og hvilke knapper som må trykkes på samtidig for å skape bevegelse inn i tunge fastgrodde strukturer. I vår tid er det av eksistensiell viktighet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å spøke. På bilder ser jeg ofte veldig alvorlig ut, men når jeg «senker guarden» er det ett kjør med halvdårlige spøker og fanteri. Dypere sett handler det vel å være med mennesker man er glad i.

Hvem var din barndomshelt?

– Roger Federer. Å se han spille tennis er sport og kunst – samtidig. Han har en letthet og eleganse i spillet som bryter med alle prinsipper i en så fysisk sport. Det er nærmest mytisk. Jeg tror jeg lærte mye om det mentale og konsentrasjon bare ved å se han spille tennis.

[ Miljøaktivist Vebjørn om fetterens jobb som miljøminister: – Suspekt ]

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Ingenting slår meg umiddelbart. Selvsagt skulle jeg gjerne vært mer strukturert eller hatt mer tid til venner og familie, men du kan ikke gå rundt å snakke deg selv ned. Å snakke til seg selv på en varm måte er essensielt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Etter en stressende aksjon eller hardøkt er det ingenting som slår å legge seg under dyna og spise sjokolade mens man ser på sport.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Åpenbart klima! Men klimakamp er mer enn klima, fundamentalt sett handler det om rettferdighet. Jeg bruker all min fritid fordi jeg vet at milliarder av mennesker allerede i dag får sitt livsgrunnlag – og dermed sine grunnleggende rettigheter – revet bort som følge av vårt overforbruk og vekstmania. Å plante frø for å komme inn på nye baner er ingen «hobby», det er eksistensielt.

Er det noe du angrer på?

– Jeg går ikke rundt angrer på ting, men ofte etter debatter og intervjuer kan jeg sitte igjen med en dårlig følelse. Hvorfor forberedte jeg meg ikke på det spørsmålet? Hvorfor svarte jeg ikke sånn? Å være et talerør hvor så mye står på spill er en ekstrem påkjenning. Hvis jeg ikke vinner fram, vil det medføre stor lidelse for svært mange. Jeg kan være ganske hard mot meg selv, men det trigger meg til å komme enda sterkere tilbake.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min navnebror, Jonas. Han trenger litt hjelp. Arbeiderpartiets politiske prosjekt har jo fantastiske historiske røtter, men nå er de helt låst inne i en økonomisert utviklingstanke som er fordømt til å mislykket i klima- og naturkrisens tid. Hadde jeg fått 20 minutter ville jeg snakket visjonært om hvordan vi må bygge politikk som i mye større grad tar inn økologisk forståelse i våre samfunnssystem og hvordan dette er kompatibelt med Arbeiderpartiets kjerneverdier.

[ Full klimaklinsj på borgerlig side: – Useriøst og skremmende ]

[ Isen på Grønland smelter 20 prosent raskere enn man trodde ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen