Derfor sperret vi veien
I alle disse årene har miljøbevegelsen forsøkt å bli lyttet til. Ingenting har hjulpet.
Mandag 21. september gjennomførte miljøorganisasjonen Extinction Rebellion Norge sitt største opprør så langt. Vi sperret veikryss, lenket oss sammen, limte oss til dører, kledde oss nakne og nektet å flytte oss fra inngangen til flere departementer.
Dette gjorde vi for å få regjeringen til å fortelle sannheten om at norsk oljepolitikk er i strid med Parisavtalen. Vi vil at de skal stanse all støtte til oljeleting og gjennomføre en grønn energiomstilling.
Men hvorfor sivil ulydighet? Hvorfor kunne vi ikke bare ha demonstrert på «vanlig» vis?
Klimaaktivister sperret trafikken i Oslo sentrum. Mange pågrepet.
Ingenting har hjulpet
Det har lenge vært en konsensus om at klimagassutslipp forårsaker temperaturøkninger. Verdens første klimakonferanser ble holdt på 1970-tallet. Siden den gang er det blitt holdt utallige toppmøter og konferanser. Flere flotte mål er blitt satt, og bevisstheten om klimaproblematikken har stadig økt.
Men det har også både verdens klimagassutslipp og gjennomsnittstemperaturen gjort.
I alle disse årene har miljøbevegelsen forsøkt å bli lyttet til. Vi har gått i demonstrasjonstog, delt ut brosjyrer, laget underskriftskampanjer og mye mer. Ingenting av dette har ført til at styresmaktene har lyttet til vitenskapen.
Viktig demokratisk verktøy
Etter årevis med mislykkede forsøk på å få politikerne til å gjennomføre den handlingen som trengs, ser vi ingen annen utvei enn å ty til sivil ulydighet. Sivil ulydighet har vært et utrolig viktig demokratisk verktøy i mange bevegelser. Det har bidratt til å gi kvinner stemmerett, at svarte og hvite kan gå på skole sammen, og at vi har flere rettigheter som vi tar for gitt i dag.
Se bilder fra aksjonen:
Vi ønsker ikke å være til bry, men når regjeringen fortsetter å ignorere vitenskapens klare tale, er vi nødt til å bli hørt. Vi er samfunnsforstyrrende fordi det er slik vi kan sørge for at det blir umulig å ignorere oss. Vi beklager veldig for alle ulemper våre aksjoner påfører folk. Vi kunne ønske vi ikke måtte, men med så lite tid til å handle, ser vi det som nødvendig.
De blir ukomfortable
Stefan Heggelund synes det er «et hav av forskjell» mellom oss og klimastreikende ungdommer, sannsynligvis fordi det er lettere å forholde seg til oss når vi demonstrerer lovlig. Jeg er en klimastreikende ungdom. Jeg tror også streikene hjelper. Men til nå har vi streikere mest av alt blitt møtt med politikere som applauderer og klapper oss på hodet, for så å fortsette som før.
Når vi ikke spiller etter reglene lenger, blir styresmaktene ukomfortable. De blir ukomfortable fordi det ikke nytter å svare denne type aksjoner med falsk applaus og fine ord. Sivil ulydighet konfronterer det ødelagte systemet vi lever i, og styresmaktene tvinges til å forholde seg til sannheten.
Tap av biomangfold skjer i rekordfart. Vi nærmer oss tograders oppvarming raskere enn tidligere antatt, og dagens oljepolitikk fører oss mot økologisk og sosial kollaps. Vi er sent ute, men ikke så sent at det ikke går an å snu og unngå de verste konsekvensene. Derfor brukte vi ikkevoldelig sivil ulydighet på mandag.
Sjekk ut hvordan du kan vinne 5000 kroner:
Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
