Nederland dømt i høyesterett til å kutte klimagassutslipp

I løpet av kun 12 måneder må Nederland kutte klimagassutslippene sine med minst 25 prosent, har nederlandsk høyesterett bestemt.

Avgjørelsen kom i en skjellsettende sak som ble startet av den nederlandske miljøgruppen Urgenda i 2013. Dette er tredje rettsrunde der Urgenda har fått medhold.

Høyesterettsdomstolen i Haag opprettholdt kjennelsen fra forrige domstol, som konkluderte med at det står om grunnleggende menneskerettigheter å få ned klimagassutslippene.

Det er første gang i verdenshistorien at menneskerettighetene testes som argument i en rettssal for å tvinge en stat til å kutte i egne klimagassutslipp.

– I dag, i en tid da mennesker i hele verden trenger reelt håp om at regjeringer vil handle raskt for å løse klimakrisen, har nederlandsk høyesterett levert en banebrytende avgjørelse som bekrefter at regjeringer må gjøre sin rettferdige del for å redusere utslippene, sier en talsperson for Urgenda, ifølge Buzzfeed News.

Klimasøksmålet ble ført på vegne av nærmere 900 nederlandske statsborgere. Stigende havnivåer er en alvorlig trussel mot Nederland, der en fjerdedel av befolkningen bor på områder som ligger under havnivået.

Nederlandske miljømyndigheter har ifølge NLTimes sagt at domstolens krav om 25 prosent utslippskutt på så kort tid er et mål som er helt utenfor rekkevidde.

Et veiskille for verden

Domstolen baserte sin avgjørelse delvis på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som er bindende i 47 stater, inkludert Russland og Tyrkia.

Nå håper en rekke borgere med pågående klimarettssaker at den nederlandske avgjørelsen kan brukes til å hevde at europeisk lov er på deres side i sine saker mot egne regjeringer.

Miljøjurister mener det er stor sjanse for at lignende saker vil havne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, der Urgenda-kjennelsen vil sette en sentral presedens.

Klimasøksmålet i Nederland har allerede inspirert klimasøksmål i en rekke land, blant dem Belgia, Canada, Colombia, Irland, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Storbritannia, Sveits og Norge, og mot EU.

I dag foregår rundt 600 aktive saker i 90 land. Noen av søksmålene har gitt betydelige seire. I Pakistan og Colombia har dommere bestemt at myndighetene plikter å iverksette klimatiltak for å beskytte innbyggernes grunnleggende rettigheter.

• Les også: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder

Gir håp for klimasøksmål i Norge

Her hjemme venter Greenpeace og Natur og ungdom på resultatet av andre rettsrunde der de har saksøkt den norske stat for å åpne opp for oljeboring i Barentshavet.

– Vi er naturlig nok glade for dette, og håper og tror at vi får en lignende dom i Lagmannsretten når den kommer i midten av januar, sier leder i Greenpeace, Frode Pleym.

I første rettsrunde i Oslo tingrett i 2017 ble staten frifunnet for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, etter søksmålet fra miljøorganisasjonene.

– Det er fantastisk at en stat ser ansvaret den har for innbyggerne sine. Etter ett år med skolestreiker og klar tale fra mennesker over hele verden, skulle dette utfallet i Nederland bare mangle. Vi gratulerer Urgenda og det nederlandske folket. Vi håper og tror at dette blir starten på en ny bølge innenfor klimahandling, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.