Klimaforsker forsvarer de tiltalte aktivistene i Extinction Rebellion

Annika Wattne Rodriguez (57) har vært politisk aktiv hele livet. Hun har gått i demonstrasjonstog, skrevet leserinnlegg og stemt ved valg. Denne uken har hun sittet på tiltalebenken i Oslo tingrett for å ha brutt loven i klimasakens navn, sammen med tre andre. Hun er en av 54 arresterte aktivister fra organisasjonen Extinction Rebellion som blant annet blokkerte en vei i Oslo sentrum for trafikk 21. september.

– Det hjelper ikke bare å stemme. Det hjelper ikke at noen flere vurderer om vi skal ta den neste flyreisen eller ikke. Vi må ha endringer på et politisk nivå, sa Rodriquez da hun forklarte seg i retten tirsdag.

– Tid for nødbrems

Påtalemyndigheten mener hun bør dømmes til en bot på 20.400 kroner for ordensforstyrrelse og for å unnlate å etterkomme pålegg fra politiet. Selv mener hun den alvorlige situasjonen for verdens natur og klima, samt manglende handling fra politikere, gir henne rett til å bryte loven gjennom nødrett. Hun mener også at demonstrasjonsfriheten og ytringsfriheten bør veie tungt, og at nivået på boten svekker disse frihetene.

– Vi velger å bruke sivil ulydighet fordi det haster, og det er på tide å dra i nødbremsen. Vi gjør det også fordi vi vet at det virker, forklarte Rodriguez i Oslo tingrett.

Hun viser til hvordan Greta Thunberg ofret egen skolegang, og ble et globalt ikon for klimakrisen. Videre viser hun til at Gunnar Stålsett ansatte en ureturnerbar asylsøker og ble idømt 10.000 kroner i bot. Det norske folk responderte med å samle inn 313.000 kroner til saken.

[ Ropstad avfeier «budsjetthandel»: Flyktninger mot billigere øl og vin ]

---

Rettssaken:

• 21. september gjennomførte Extinction Rebellion flere sivil ulydighetsaksjoner i Oslo.
• 54 personer ble arrestert og enda flere bøtelagt. 53 av disse har ikke vedtatt boten fra politiet, og må møte i retten.
• Denne uken har de fire første av aksjonistene stått tiltalt i Oslo tingrett. 49 andre venter på å få saken sin behandlet.

---

– Ikke tilstrekkelig

Forsvaret førte professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen som ekspertvitne i saken. Han jobber som klimaforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Drange ble bedt om å forklare alvoret i klimakrisen, og om norske politikere gjør nok for nå målene i Parisavtalen.

– Tiltakene i Norge er en god start, men de er ikke tilstrekkelige. Skal alle følge Norges ambisjon, vil temperaturen stige med 3 grader, forklarte Drange i retten tirsdag.

Norges offisielle klimamål er å redusere egne utslipp med 50-55 prosent i 2030, og gå i netto null med utslipp i 2050.

– Det må en betydelig innskjerping til. Per i dag ligger Norge hverken i front, eller har mål som er i tråd med Parisavtalen, sa Drange.

For å nå målene i Parisavtalen er tidsfristene veldig korte, ifølge professoren. Drange påpeker at utslippene i år vil gå ned med rundt 8 prosent på grunn av nedstengte samfunn i forbindelse med koronapandemien.

Klimamålene tilsier at vi trenger en ny pandemi på toppen av den gamle, hvert år

—  Helge Drange, klimaforsker

– Klimamålene tilsier at vi trenger en ny pandemi på toppen av den gamle, hvert år.

Selv om utslippene går ned for første gang på 12 år, er 2020 et rekordår i klimasammenheng.

– I 2020 er det et rekordhøyt innhold av metan, CO2 og lystgass i atmosfæren. 2020 vil enten bli et rekordvarmt år, eller komme på andreplass siden målingene startet i 1950. Det samme gjelder havtemperaturen, forklarte Drange, som har stor forståelse for at folk ønsker å engasjere seg.

– Engasjementet skal være ikkevoldelig, men det er tilfellet her. Jeg har stor sympati for dette, avslutter han.

Politiet: De skapte trafikkfare

Forsvaret mener politiet burde ha vurdert andre reaksjoner enn å arrestere og bøtelegge aktivistene, for å verne deres grunnlovsfestede demonstrasjonsfrihet, men politioverbetjent Magnus Strande sa i retten at de ikke hadde noe annet valg for å ivareta sikkerheten.

I København i fjor tillot politiet at rundt 100 aktivister fra Extinction Rebellion blokkerte Holmens bro i sentrum for trafikk i 24 timer, uten at de arresterte eller bøtela noen. Aktivistene lot gående, syklende og utrykningskjøretøy passere. Da rundt 320 klimaaktivister i Nederland sperret en gate sentralt i Amsterdam 21. september i år, valgte politiet å kjøre alle vekk med busser til andre steder i byen for å bryte opp blokaden, men lot være å arrestere eller sanksjonere noen.

[ Fantorangen droppet «Gud» fra julesalme ]

Høye bøter

Jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo har skrevet en bok om ytringsfrihet. Han peker på at nesten enhver demonstrasjon vil forstyrre lovlig ferdsel som reguleres i bestemmelsen om ordensforstyrrelser. Samtidig har vi en grunnlovsfestet rett til å demonstrere, vedtatt i 2004.

– Rekkevidden av denne grunnlovsbestemmelsen har så vidt jeg vet ikke vært prøvet for domstolene, i alle fall ikke for Høyesterett. Politiets adgang til å bortvise demonstranter har heller ikke vært prøvd mot den grunnlovsbestemte ytringsfriheten, sier Torvund til Vårt Land.

Forsvaret mener det høye nivået på bøtene, både til hver enkelt person, og samlet til Extinction Rebellion, er så høyt at det kan skremme andre fra å demonstrere og at dette er et demokratisk problem.

Også jusprofessor Olav Torvund synes nivået på bøtene til aktivistene virker høyt, og viser også til trafikkforstyrrende bompengeaksjoner som har sluppet sanksjoner.

[ Rune Larsen forsøkt lokket med i sekt ]